Historien om Skårøya og Ytre Kvenvær – øygruppen utenfor Kvenvær på Hitra.
7.000 år med historie
Øygruppa der Skårøya ligger og som i dag kalles Ytre Kvenvær er det egentlige Kvenværet, et fiskevær der det har bodd folk i alle fall mer enn 7000 år. Arkeologiske utgravinger i forbindelse med mulig rørledning fra Haltenbanken har fortalt oss dette.
Årsaken til at folk bosatte seg i denne øygruppa ser vi godt på sjøkartet – det er kort avstand til storhavet og fiskefeltene. Årvisst innsig av skrei på vinteren heilt fram til 1930-tallet gjorde at også mange fremmedfiskere losjerte seg inn i været og deltok i fiskeriene.
Kirke fra 1400 tallet
I fiskeværa kunne det bli drikking og krangel mellom fiskerne, derfor bestemte kongen i Danmark at det skulle bygges kirke i alle fiskevær, og han påla alle fiskerne å gå i kirka hver søndag. På grunn av dette ble det bygd kirke i Ytre Kvenvær så tidlig som midten på 1400-tallet. Denne kirka sto på øya Hakkbuan og ble flytta til Forsnes på Sør-Hitra i 1935 der den fortsatt er i bruk.
Handelsplassen Rørøysundet
I det gamle fiskeværet sto Rørøysundet sentralt. Sundet mellom Rørøya og Sæbuøya er svært lunt og 5-6 meter dypt med god ankringsbotn. På Rørøya lå Hitras første handelssted og skjenkested med handel allerede fra 1600-tallet. Rørøysundet ble fast stoppested for mange jekter på tur til Bergen med tørrfisk. Etter hvert flytta handelsstedet seg til Gjøssøya.
250 folk på 16 øyer
På det meste bodde det ca 250 mennesker fordelt på 16 forskjellige øyer i Ytre Kvenvær. Det var et livskraftig samfunn som hadde alt de behøvde. De hadde skole (det som i dag er internatet på leirskolen) på Skårøya, postkontor og butikk på Gjøssøya, forsamlingshus (det som i dag er hovedhuset på leirskolen) på Skårøya, kirke på Hakkbuan, kirkegård på Rørøya, bedehus på Trettøya og rutebåtanløp på Gjøssøya.
Norges minste fylkesvei?
De hadde til og med en fylkesvei på 2,5 kilometer mellom Skåren og Gjøssøya med bru mellom øyene. Kanskje den eneste fylkesveien i landet der det aldri har kjørt en bil.
Dronefoto: Audun Norbotten
Fiske & jordbruk
Næringsveien til innbyggerne i Ytre Kvenvær var fiske og jordbruk. (Til forskjell fra reine fiskevær som Sula og Halten der det bare var fiske). Fiske gav penger til husholdninga, mens jordbruket ga kjøtt, melk og ull til eget forbruk. Normalstørrelsen på en gård var 1-2 kyr, 5-6 sauer, 1 gris og noen høner. På grunn av lite dyrkajord ble det spedd på foret til krøttera med tang og tare, en del fiskeavfall ble også brukt til for.
Sentralisering og fraflytting
På 1960-tallet skjedde det store forandringer i utkant-Norge. Veier, biler og busser tok over samferdselen og båtruter ble nedlagt. Stor industrialisering trakk (unge) folk til byene, kommuner ble sammenslått og skoler nedlagt som en del av skolesentraliseringa.
I 1969 ble skolen på Skårøya nedlagt, grunnskoleelevene måtte skysses med båt til Helsøysund og ungdomsskoleelevene måtte videre derfra med buss til Fillan. Sammen med industrialiseringa førte dette til at mange unge familier flytta fra øyene og bosatte seg i Helsøysund eller Trondheim, til slutt var det bare pensjonister igjen.
Den siste innbyggeren flytta i 1985.
Ny aktivitet med Leirskole
Allerede ved skolenedleggelsen i 1969 kom det opp forslag om å bruke skolen og forsamlingshuset på Skårøya til leirskole. Etter hvert ble planene mer konkrete og i 1978 kunne Hitra leirskole på Skårøya starte. Skolebygninga ble ombygd til internat, og Ytre Kvenvær Sanitetsforenings forsamlingshus ble kjøkken og kombinert matsal og undervisningsrom. I 1979 fikk Hitra leirskole formell godkjenning som leirskole med pedagogisk personale av skoledirektøren i Sør-Trøndelag. Den hadde plass til 30 elever og Hitra kommune var eier og driver av leirskolen fram til 2001. Kystmuseet var eier og driver fra 2001 til 2009, da ble leirskolen tilbakeført til kommunen.
Skårøya opplevelser AS tar over i 2010
Etter en anbudsrunde i 2009 ble Hitra leirskole solgt til Venke og Johannes Fjeldvær som har bygd ut og renovert slik at leirskolen fra 2014 kan ta imot ca 60 elever. Leirskolen har vært i drift i alle år fra 1978 og har betydd svært mye for skolebarn fra Trøndelag og tilgrensende fylker.
Etter overtakelsen i 2010 er det også satset mer på å tilby familier, dykkerklubber, kajakk-klubber og andre friluftsinteresserte et aktivt helge og ferietilbud.